Fremtidsoptimisme

Hyundai Kona EV får ny pris og flere utstyrspakker. Hva har det å si for bilens betydning i tiden som kommer? Vi løfter blikket, og utforsker hvilken plass biler som denne, og endringene den representerer, har i et samfunn som krever mer av bilbransjen enn noen gang tidligere.

Bilen, slik den fungerer idag, er noe de aller fleste av oss har et forhold til. For noen symboliserer den frihet til å reise dit en ønsker, uten å måtte løse billett, bli fanget opp av overvåknings-kameraer, eller være avhengig av andre menneskers innsats for å fungere. For andre representerer den fellesskap og en mulighet til å møte andre, enten i det kommer til uttrykk gjennom å restaurere en vakker veteranbil, eller å delta i adrenalinfylte kappløp på bane. For noen er bilen en viktig del av ens identitet, og det bildet en ønsker å vise til omverdenen av seg selv. For andre symboliserer den heller klasseforskjellene i samfunnet, og hvordan byene våre i utgangspunktet er bygget for et transportmiddel som kun brukes av de av oss som har penger til å betale for det. Videre er den sannsynligvis det synligste symbolet i hverdagen vår på menneskets forringelse av naturen, og på verdensbasis er den fortsatt kilde til en betydelig andel av verdens samlede klimagassutslipp. De aller fleste vil være enige i at bilen, slik den fungerer idag, er en helt essensiell del av samfunnet vi lever i, enten det er i positiv eller negativ forstand.

På grunn av alt dette, er det ingen overraskelse at interessen er stor når bilens grunnleggende funksjoner, for første gang på et århundre, virkelig begynner å forandre seg. Det interessante her er ikke bare hvordan endringene skyves fremover av teknologi, men hvordan den teknologien har innflytelse på så mange ulike plan. Ny batteriteknologi, for eksempel, er en viktig grunn til at fullverdige familiebiler som nettopp Hyundai Kona plutselig kan utstyres med elektriske drivlinjer. Ny sensorteknologi gjør det mulig å avlaste sjåføren på stadig flere områder, og det er bred enighet om at bilen før eller senere skal kunne gjøre jobben helt på egenhånd. Samtidig er vi på god vei mot en situasjon der “Moore’s law” gir oss regnekraft og nettkapasitet nok til å utforme langt mer avanserte former for transportløsninger enn vi har hatt tidligere. For første gang kan vi se for oss en situasjon der trafikken faktisk blir bevisst på seg selv, hvilket åpner for en effektivitet, lønnsomhet, enkelhet og fleksibilitet for de reisende ingen tidligere har sett maken til.

Selvfølgelig finnes det gode grunner til å ta denne typen spekulasjon med en god klype veisalt. Det er, for eksempel, ingen naturlov som forteller oss at samarbeid på denne skalaen er økonomisk lønnsomt for aktørene som i tilfelle vil måtte ta initiativ til det. Det er heller ingen hemmelighet at bilparken i Norge, samme hvor elektrisk og grønn den måtte finne på å bli, ikke kommer til å ha noen betydelig effekt direkte på de globale klimaendringene. Fordelene for oss handler i størst grad om bedre luftkvalitet i byene om vinteren, og kjøreegenskaper som overgår de du finner i bensin- og dieseldrevne kjøretøy i samme prisklasse. Samtidig er det som nevnt ikke slik at vi kun er interessert i bilen som et fremkomstmiddel; for mange er den langt mer betydningsfull på et personlig plan. Av den grunn er det klart at slike endringer kommer til å ta tid, og at bilen, slik den fungerer idag, kommer til å være en viktig del av vår hverdag i mange år fremover.

På mange måter er det god grunn til å være positivt innstilt til den utviklingen vi står ovenfor, selv om konsekvensene av den kanskje ikke blir like godt mottatt overalt. Utvikling som er så tydelig drevet av teknologi lar seg sjelden stoppe uansett, da de økonomiske incentivene som ligger der er så sterke. Forsøk på å forsinke det som kommer for å bevare det vi er vant med, ser altså ikke ut til å være noen fornuftig strategi. På samme måte som hestene måtte gi plass til bilen, må kanskje også bilen, slik den fungerer idag, måtte gi plass til noe vi enda ikke vet så mye om. Men, ved å være utforskende og nysgjerrige, og fremfor alt åpne, har vi mulighet til å forme den fremtiden som møter oss, samme hvilket forhold du som leser dette, måtte ha til bil.

Vent, hvor var jeg? Jo, Hyundai Kona EV er nå tilgjengelig til en lavere startpris enn tidligere. Nå er det mulig å skaffe seg et flunkende nytt eksemplar for mindre enn 300.000 kr, hvilket kommer med utstyrspakken “Life” som standard. Her fristes det med blant annet ryggekamera, infotainment-system og 17-tommers lettmetallfelger, men drivlinjen med 150 kW og svært god rekkevidde på 449 km etter WLTP-standarden er lik på samtlige modeller. Pakkene “Trend” og “Premium” er også tilgjengelig, for de som ønsker det lille ekstra. Hyggelig er det også å høre at leveringstiden endelig begynner å avta, hvilket i skrivende stund betyr om lag 6 måneder for nye bestillinger. Toppmodellen utstyres også med raskere ombordlader på 11 kW. De som har fulgt med her på nyhetssidene en stund husker kanskje at vi prøvekjørte Hyundai Kona EV tidligere i år: Denne finner du her.

Biler som Hyundai Kona EV var bare for noen få år tilbake, like abstrakte og urealistiske som det vi kan se for oss nå. En familiebil som gjorde 0-100 raskere enn sportsbiler flest, som hadde radar installert i grillen, som visste nøyaktig hvor på planeten den befant seg, som ble drevet fremover av motorer med 90 % effektivitet og ingen eksos, motorstøy, oljeskift eller slitedeler, var jo ikke akkurat hverdagskost bare en liten generasjon tilbake. At et slikt stykke ingeniørkunst ikke vekker mer oppsikt viser jo egentlig bare hvor stor evne vi har til å ta ting for gitt, så snart vi har det i hendene. Nettopp det, er kanskje det tydeligste tegnet på at vi ikke bør bekymre oss altfor mye:

For, innen fremtiden kommer, har vi faktisk blitt vant med den.

Tekst og foto: Tom-Erik L Monsrud

  • Del denne artikkelen på:

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn

Nyheten gjelder for følgende avdeling(er):